Om aktiviteten
Mål
- Utvikle kunnskap om hva som kjennetegner konspirasjonsteorier, hvordan de er bygget opp, og hvordan man kan stille kritiske spørsmål til slike teorier i hverdagen.
- Få innsikt i hvordan tro på konspirasjonsteorier kan være motivert av maktkritikk og mistillit.
I denne aktiviteten skal klassen lage sin egne konspirasjonsteorier med utgangspunkt i støttekort, som inneholder ulike begreper.
Forberedelse
Læreren bør være oppmerksom på at konspirasjonsteorier ofte baserer seg på negative forestillinger mot enkelte grupper, og spesielt minoriteter. Å snakke om denne tematikken kan oppleves som belastende for enkelte elever/studenter.
Gjennomføring
- 1
Introduksjon av støttekort
1. Introduksjon av støttekort
- Klassen deles i grupper på 3-4 elever.
- Lærer deler ut støttekortene: “byggesteiner” (blå kort), “konspirasjonstenkningskort” (grønne kort) og “type konspirasjonsteori” (røde kort), som de skal bruke når de bygger sin egen konspirasjonsteori.
- Elevene/studentene undersøker kortene først, og får mulighet til å stille spørsmål.
FilDokumentStøttekort konspirasjonsteorier (grunndokument)
- 2
Lag din egen konspirasjonsteori
2. Lag din egen konspirasjonsteori
- Gruppene skal lage en konspirasjonsteori sammen.
- De må bruke kortet “Sammensvergelse” (byggestein) og minst halvparten av de andre kortene når de lager sin egen konspirasjonsteori.
- Konspirasjonsteoriene presenteres for klassen eller en gruppe, og dette kan gjøres på mange måter.
- Én måte er at de lager en presentasjon. Gjerne oppfordre dem til å bruke bilder. Det er viktig å instruere elevene/studentene om at de skal lage konspirasjonsteorier som er overbevisende. Presentasjonen skal ikke vare mer enn tre til fem minutter.
- Dersom det er tid til det, kan hver gruppe presentere for hele klassen. Et alternativ dersom tiden er begrenset, er at gruppene presenterer for hverandre to og to eller tre og tre.
Erfaring fra klasserommet
"Da vi testet ut undervisningsopplegget var det en gruppe elever som laget en konspirasjonsteori om at Jens Stoltenberg stod bak angrepet på Utøya den 22. juli, med intensjon om å styrke sin politiske oppslutning. Vi valgte å legge denne gruppens presentasjon til sist, og rundet av med en diskusjon om hva som gjorde noen av konspirasjonsteoriene særlig farlige. Det ga også en god overgang til neste økt der elevene skulle vurdere om konspirasjonsteorier er farlige" - Nordahl Grieg, Raftostiftelsen og UiB
- 3
Presentasjon
3. Presentasjon
Under presentasjonene blir de andre elevene/studentene utnevnt som opponent for én eller to grupper. Hjelpespørsmål:
- Hvilke bevis støtter og underbygger denne teorien?
- Hvor troverdige er kildene som er brukt i presentasjonen?
- Er det en eller flere logiske fallgruver i teorien?
- Finnes det noen alternative forklaringer for hendelsene som er presentert i teorien?
Erfaring fra klasserommet
Da vi testet ut undervisningsopplegget var det en gruppe elever som laget en konspirasjonsteori om at Jens Stoltenberg stod bak angrepet på Utøya den 22. juli, med intensjon om å styrke sin politiske oppslutning. Vi valgte å legge denne gruppens presentasjon til sist, og rundet av med en diskusjon om hva som gjorde noen av konspirasjonsteoriene særlig farlige. Det ga også en god overgang til neste økt der elevene skulle vurdere om konspirasjonsteorier er farlige.
