Kontroversielle temaer og demokratilæring

Hvordan kan skolen bidra til at elever utvikler evnen til å håndtere uenighet og konflikt på en måte som styrker demokratiet?

Demokrati og uenighet

Demokratiundervisningen skal forberede elevene på å bli aktive deltakere i demokratiet. De skal lære å bidra til prosesser som skaper felles løsninger for ulike utfordringer, enten det gjelder arbeidsplassen, lokalsamfunnet eller politiske organisasjoner.

Demokratiske prosesser skal alltid munne ut i beslutninger og handling. Dette krever enighet – eller i det minste kompromisser som alle kan leve med. Uten slik enighet ville samfunnet blitt handlingslammet. Samtidig er veien frem til demokratiske avgjørelser preget av ulike meninger, interesser og verdier som kan føre til uenighet og konflikt. Jo bredere deltakelsen er i beslutningsprosessene, desto større blir spennet av synspunkter og løsningsforslag.

At alle de ulike synspunktene og stemmene skal kunne gjøre seg gjeldende i demokratiske prosesser, er et grunnelement i den pluralistiske demokratiforståelsen. Selv om dette gjør demokratiet til et tidkrevende styresett, skaper det legitimitet når mange opplever at de har hatt en stemme i prosessene. Faktisk kan man si at uenighet er en drivkraft i et demokrati – i skarp kontrast til autoritære regimer, der enighet ofte oppnås gjennom manipulering og trusler.

Men uenighet kan også bli til konflikt som skaper splid. Når grupper opplever at de har uforenlige interesser og verdier, kan tilliten til hverandre svekkes og hindre samhandling om felles løsninger. Polariserte konflikter, der grupper ser hverandre som motstandere – eller i verste fall som trusler – utfordrer demokratiet.

Den franske teoretikeren Chantal Mouffe anser uenighet som et sentralt element i demokratiet. Men hun peker påat det er viktig å skille mellom uenighet (agonisme) og fiendtlighet (antagonisme). Demokratiet kan settes på prøve av sterk antagonisme. Når politikk reduseres til et spill om vinnere og tapere, risikerer de som føler seg som tapere å vende demokratiet ryggen.

For å hindre at uenighet og konflikt undergraver demokratiet, må den enkelte lære å håndtere uenighet på en konstruktiv måte. Dette er en ferdighet som kan oppøves, og de siste årene har dette blitt et viktig fokus i demokratiundervisningen.

Å lære å stå i uenighet krever flere ferdigheter, som kritisk tenkning og selvrefleksjon. Men to grunnleggende forutsetninger må være på plass for å håndtere uenighet demokratisk:

1. Anerkjennelse: Deltakerne må anerkjenne hverandre som legitime aktører i den demokratiske samtalen.
2. Respekt: Argumentene til andre må behandles som gyldige og relevante, med potensial til å gi ny innsikt.

Arbeidet med kontroversielle temaer i skolen må alltid sørge for at disse forutsetningene er til stede.

Tre prinsipper for undervisning om kontroversielle temaer

For å møte disse utfordringene, har vi valgt å legge tre sentrale prinsipper til grunn for vårt arbeid. Disse prinsippene, kjent som Beutelsbach-prinsippene, ble utviklet i Tyskland på 1970-tallet, en tid preget av politisk splittelse og frykt for indoktrinering i skolen.

Prinsippene gir en ramme for å styrke elevenes demokratiske ferdigheter og evne til å håndtere kontroversielle temaer i klasserommet. Målet er å myndiggjøre elevene, slik at de kan tenke selvstendig og ta ansvarlige valg. La oss se nærmere på hvordan disse prinsippene kan bidra i undervisningen.

Tre undervisningsprinsipper

Vær varsom med å overvelde elevene emosjonelt og/eller kognitivt.

Saker som er kontroversielle i forskning og politikk bør presenteres som kontroversielle i klasserommet.

Gi rom for elevenes handlingsorientering.

Prinsipp 1: Vær varsom med å overvelde elevene

Det første prinsippet handler om å unngå at skolen manipulerer eller påvirker elevene til å innta bestemte standpunkter. Læring er både en kognitiv og emosjonell prosess, og følelsene spiller en viktig rolle for elevenes interesse og engasjement. Når temaer berører elevene sterkt følelsesmessig, må læreren være varsom med virkemidler som kan «sette dem ut av spill».

Læreren bør legge opp undervisningen slik at elevene kan holde en viss følelsesmessig avstand til temaene. Følelsene må anerkjennes, men elevene trenger støtte til å bearbeide dem, særlig i en tid der sosiale medier kan bidra til emosjonell overbelastning. For å hjelpe elevene kan læreren bygge «stillas» som skaper rom for refleksjon og emosjonell balanse.

Elever kan også bli kognitivt overveldet, for eksempel av store informasjonsmengder eller av en forenklet fremstilling der nyanser og dilemmaer går tapt. Dette leder oss til det andre prinsippet.

Prinsipp 2: Kontroversielle saker bør presenteres som kontroversielle

Skolen skal ikke gi en ensidig fremstilling av saker der det er uenighet i politikk og samfunn. Elevene skal få innsikt i ulike sider av en sak og bli introdusert for motstridende tolkninger. Ingen relevante perspektiver skal ignoreres, forvrenges eller latterliggjøres.

I polariserte spørsmål, der debatten ofte deles i to «leirer», kan det være nødvendig å gå utover enkle motsetninger. Læreren kan for eksempel trekke inn perspektiver fra stemmer som ikke passer inn i de vanlige kategoriene, eller vise mangfoldet innenfor hver «side». Dette hjelper elevene til en dypere forståelse og oppmuntrer til refleksjon.

Prinsipp 3: Gi rom for elevenes handlingsorientering

Det tredje prinsippet handler om å legge til rette for at elevene finner sine egne standpunkter og lærer hvordan de kan påvirke samfunnet demokratisk. Skolen skal fremme grunnleggende verdier som menneskeverd og likeverd, men ikke diktere hvilke meninger eller former for engasjement elevene skal lande på.

Dette konkretiserer demokratilæringens mål om elevenes myndiggjøring. Men dette prinsippet kommer sist, fordi innsikt og refleksjon rundt ulike sider av et tema er en forutsetning for at elevene kan utvikle egne standpunkter – i stedet for å la seg påvirke av de med høyest røst eller mest effektive påvirkningsteknikker.

Oppsummering

Beutelsbach-prinsippene handler om å gi elevene verktøy og støtte som gjør dem trygge deltakere i den demokratiske samtalen – selv når det er sterke motsetninger og høy temperatur i debatten. Ved å respektere elevenes følelser, gi dem innsikt i kontroversielle temaer og styrke deres evne til demokratisk engasjement, kan vi bygge grunnlaget for en demokratisk fremtid.