Lærerens maktbevissthet
Temaer
- Pedagogikk og didaktikk
Læreren har makten i klasserommet og på andre arenaer der hun/han samhandler med elevene. Denne makten er delvis koblet til lærerens mulighet til å sanksjonere elevene: gjennom vurdering, karaktersetting og skolens ordensreglement. Men lærerens makt har også med hans/hennes rolle som voksen autoritetsperson å gjøre. Læreren kan gi, eller nekte, elevene ros og anerkjennelse, og på denne måten sitter læreren også med en form for definisjonsmakt over elevene. Denne makten kan lett knyttes til elevens personlige egenskaper og bakgrunn.
kobler lærerens maktposisjon til språkmakt:
“Lærere er en yrkesgruppe som har makt både i form av sin posisjon og kompetanse. Den kan brukes til å skape muligheter og som en negativ herredømmemakt. Gjennom språket klargjør vi hva vi mener det er relevant å fokusere på, hva som er det mest fremtredende og hva som er i bakgrunnen. Det er videre sentralt å være bevisst på det Vygotskij omtaler som forholdet mellom tanke og ord, eller sagt på en annen måte; språkets muligheter til å påvirke tanke og handling Slik er det også en sammenheng mellom språk og makt.
Hennes analyse av forskjellige former for lærerens språkmakt, og hvordan den kan brukes på en konstruktiv eller destruktiv måte, kan gi viktige impulser for lærernes refleksjon over egen måte å kommunisere med elever, kolleger og foreldre på:
1. Forklaringsmakt:
Språket kan være et redskap til å forklare noe som er utfordrende eller vanskelig å forstå. Brukt negativt, som herredømmemakt, kan denne formen for makt innebære at språket blir våpen i samtaler preget av forhør, redskap i kampen om å ha rett og middel for å gi et ensidig bilde av årsaksforhold.
2. Definisjons- og stemplingsmakt:
Brukt konstruktivt handler denne formen for makt om å trekke frem og omtale det positive ved elevene. Motsatsen til dette blir å sementere negative bilder av elever gjennom å beskrive deres egenskaper på en negativ måte.
3. Generaliserings- og overføringsmakt:
Herredømmemakt vil i denne sammenheng innebære at man overfører negative erfaringer fra en situasjon til en annen, og gjennom dette skaper en forventning som fremhever negative kjennetegn og egenskaper ved eleven. Et slikt fokus er ofte basert på egen synsing, og slik blir det subjektive brukt som grunnlag for generaliserte bilder. Men denne makten kan også brukes til å skape nye muligheter. Da er man opptatt av å videreformidle positive erfaringer. Man har fokus på det som fungerer godt og setter ord på det overfor andre. På denne måten kan språket bidra til at det foregår en generalisering som er mulighetsorientert.
konkluderer med betydningen av at lærere utvikler en språkbevissthet og et ansvar for egen språkbruk, og da særlig i omtalen av elevene.
Når læreren føler seg maktesløs
Noen ganger kan maktposisjonen som tilskrives læreren, også avvike fra hvordan læreren opplever egen makt. Som representant for «det offentlige Norge,» kan læreren oppleve manglende tillit eller fiendtlighet rettet mot seg på grunn av følelser enkelte elever eller foresatte kan ha overfor det offentlige generelt. Dette kan skje selv om den enkelte læreren personlig ikke har gjort noe for å fortjene det.
“Maktposisjonen som tilskrives læreren kan avvike fra hvordan læreren opplever egen makt.
Dette kan for eksempel ligge bak anklager fra minoritetselever om at læreren er “rasist” når hun/han sanksjonerer eller stiller strenge krav. Læreren selv vil utøve rettferdighet, men elevene sitter kanskje med mange tidligere erfaringer av ikke å bli rettferdig behandlet, eller rett og slett ikke få de samme mulighetene som majoritets-elever. Det å kunne forstå at reaksjoner som er rettet mot egen person, egentlig handler om statusen en representerer kan åpne et rom for konstruktiv kommunikasjon.
Tips til refleksjon (individuelt eller med kolleger)
Variant I:
- Har du bevisst opplevd denne formen for lærermakt hos deg selv eller hos kolleger? (kom med eksempler)
- Hvordan forvaltet du/læreren sin maktposisjon i denne situasjonen?
- Hvordan kunne læreren forvaltet maktposisjonen på en bedre måte?
Variant II:
- Finn en case som involverer en konflikt mellom lærer og elev/elever.
- Bruk Damsgaard sin liste over maktformene for å analysere caset – hvilke av disse formene for lærermakt gjør seg gjeldende i dette caset?
- (Hvordan) kunne en bevissthet rundt disse maktformene gitt læreren et pedagogisk handlingsrom i denne situasjonen?
Litteratur
Damsgaard, H. L. (2014): Språkets makt. Spesialpedagogikk 2/2014 https://utdanningsforskning.no/artikler/sprakets-makt/
Säljö, R. (2003). Læring i praksis: et sociokulturelt perspektiv. København: Hans Reitzels Forlag.
Vygotskij, L. S. (1967). Thought and Language. Cambridge, Mass.: M.I.T. Press.
