Panikkøyeblikket

Hvordan håndtere hendelser i og utenfor klasserommet? Akutte situasjoner der læreren må reagere raskt, kan være svært utfordrende. Slike situasjoner kan betegnes som panikkøyeblikk.

Håndtering som forebygging

Ifølge opplæringsloven skal læreren stoppe eventuelle krenkelser. Samtidig gjelder samme prinsipper som for det mer langsiktige forebyggende arbeidet: læreren må streve etter å inkludere alle elever, trekke inn og invitere til refleksjon, framfor å støte enkeltelever ut.

Håndtering av en situasjon er ikke løsrevet fra det mer langsiktige forebyggende arbeidet. Hvordan læreren reagerer i situasjonen kan ha betydning for om handlingene fungerer i et forebyggende perspektiv eller ikke.

Lærerens umiddelbare reaksjon er viktig, men ikke avgjørende for håndtering som fungerer forebyggende. Det har mye å si også hvordan læreren følger opp en sak i etterkant. Dessuten er det viktig at læreren og skolen har tenkt gjennom håndtering i forkant. Dette dreier seg også om at skolen har tydelige regler for hvordan elever skal oppføre seg overfor hverandre. Hvis elevene har vært med å diskutere hvordan de ønsker skolehverdagen skal være, og hvis reglene som følger av slike samtaler er godt kommunisert og kjent av alle, da vil det være lettere for læreren å kommunisere om atferd som må stoppes på den ene siden, og atferd som kan trekkes inn i en dialog på den andre.

Håndtering av hatefulle utsagn

Betydningen av inkludering og deltakelse for det forebyggende arbeidet har konkrete konsekvenser for hvordan en bør takle fordomsfulle utsagn i klassen. Om det er en som blir krenket av uttalelser, skal dette stoppes umiddelbart. Men målet for det fordomsfulle eller hatefulle utsagnet er langt fra alltid til stede i klasserommet. I så fall bør læreren sikre at den som kommer med slike utsagn, inkluderes framfor å ekskluderes, både gjennom lærerens umiddelbare reaksjon og gjennom videre håndtering i skolen. Da er det ofte ikke irettesettelse som er den beste reaksjonen, til tross for at man som lærer kan føle et behov for å si klart fra om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Men det er ikke gitt at det er denne reaksjonsmåten som best forebygger fordommer, snarere tvert imot.

Hvordan man som lærer konkret kan reagere på slike utsagn, har Solveig Moldrheim skrevet om i artikkelen Kløkt og fordom. Om holdningsendring i klasserommet (2014). Hun peker på at lærerens reaksjonsmåte bør være ulik dersom eleven er trygg og godt inkludert i fellesskapet, og dersom eleven er i utkanten og ikke trygt inkludert. I det første tilfellet kan det være på sin plass med direkte avvisning av hatefulle utsagn. I det siste tilfellet vil slike utsagn kunne støte eleven bort og dermed gi grobunn nettopp for utviklingen av mer fordommer hos vedkommende. Istedenfor anbefaler hun å forsøke å finne fram til en intensjon eller annet i elevens utsagn som det går an å bekrefte, slik at det er mulig å bekrefte eleven uten å bekrefte det hatefulle ved det som blir sagt.

“En lærer er en rollemodell som skal skape trygghet, og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet. Ved å arbeide for samhold og tilhørighet blant elevene skal læreren bidra til å utvikle en kultur for læring og gi elevene faglig og emosjonell støtte.” (overordnet del, 3.5)

Få fagpersoner har viet mer av sitt yrkesliv til håndtering av panikkøyeblikk enn den svenske læreren og forskeren Christer Mattson. I Dembra-publikasjonen nr. 2 kan du lese en lengre artikkel om hvordan han anbefaler å møte gruppefiendtlige utsagn i klasserommet.

Litteratur

Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2016): Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (https://utdanningsforskning.no/contentassets/813f0fc2e006460ab01cb66df89db5e5/skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljo.pdf), Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 14/2015.

Lenz, Claudia; Moldrheim, Solveig (2019) «Nulltoleranse» – fra lydighet til myndiggjøring: Hvordan møte krenkende atferd og fordomsfulle uttrykk i skolen. I: Dembra – Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (2). Oslo: Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter 2019 ISBN 978-82-92988-67-1. s. 34-49

Mattson, Christer (2008). Ingen blir nazist över en natt : om hur skolan kan möta intoleranta elever. Stockholm: Kultur og Natur Akademisk.

Moldrheim, Solveig (2014). Kløkt og fordom. Om holdningsendring i klasserommet. (https://journals.oslomet.no/index.php/fleks/article/view/841/752) FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice, Vol 1, s. 1-20.