Om økten
Mål
- Å kunne vurdere og nyansere ulike kilders fremstillinger av grupper og steder.
I denne økten får elvene erfare hvordan kritisk tenkning kan utvide vår kunnskap og nyansere oppfatningene vi får om utvalgte grupper/steder gjennom ulike medier. Øvelsen gir trening i å vurdere ulike kilders troverdighet.
Denne øvelsen går over to økter, ca. 45-60 minutter per økt. Øvelsen skal oppøve kritisk refleksjon rundt kilder og mediers fremstilling, og tar utgangspunkt i et konkret eksempel. Velg et eksempel som er relevant for faget eller klassen, men pass på å ta hensyn til bakgrunner og erfaringer i elevgruppen din når du velger.
Oppgaven er en bearbeidelse av et undervisningsopplegg hentet fra Forskellighed og fordomme – en lærebog til grundskolen om intolerance, Stine Thuge og Tine Brøndum, 2015, DIIS forlag.
Forberedelse
Øvelsen tar utgangspunkt i et konkret eksempel. Velg et eksempel som er relevant for faget eller klassen, men pass på å ta hensyn til bakgrunner og erfaringer i elevgruppa di når du velger. Dette kan for eksempel være en utvalgt gruppe, en bydel eller et land.
Gjennomføring
Første økt - den ene siden av historien
- 1
Skriv navnet på en utvalgt gruppe, en bydel eller et land på tavla.
Ha en felles idémyldring på tavla om hva elevene har hørt om, lest eller sett i media om stedet/gruppa. Skriv elevenes forkunnskaper og inntrykk på tavla.
Sammen kategoriserer dere inntrykkene i positive og negative oppfatninger. En tredje kategori kan også føres opp: nøytral. Bruk gjerne kritt/tusj i ulik farge for kategoriene. Diskuter resultatet av idémyldringen i plenum. Hva karakteriserer våre inntrykk? Hvor har vi disse oppfatningene fra?
- 2
Del klassen i grupper på 3-4 elever. Hver gruppe får PC eller nettbrett.
- Be dem besøke tre store nettaviser (f.eks. ap.no, vg.no og db.no). Elevene skal bruke navnet på gruppa/stedet som søkeord i avisens nettsøk, og se hvilke typer saker de finner. De bør lese overskrifter og ingresser og notere hva hovedinnholdet i saken er. Be dem kategorisere sakene i negativ, positiv og nøytral omtale. Hvilken informasjon får de om gruppa/stedet?
- Be elevene så søke på ordet i en god oppslagstjeneste (gjerne SNL, Wikipedia kan også brukes hvis de har en god artikkel om emnet) og be dem finne informasjon som de ikke visste om fra før eller som deres raske søk i nettavisene ikke nevner.
- Be elevene notere ned hva de får vite.
- 3
Oppsummer gruppenes funn
Ta en runde hvor alle gruppene forteller hva de har funnet, først i nettavisene, så i oppslagstjenesten. Fortsett å føre stikkord på tavla og kategorisere ordene i positiv, negativ og nøytral omtale.
- 4
Diskuter: hva gjør media med oss?
Diskuter med elevene hvordan våre inntrykk og fordommer påvirkes av media og hvordan vi kan utvide vår kunnskap og nyansere våre oppfatninger ved hjelp av kritisk tenkning og undersøkelser. Vi kan alltids spørre oss om det er noe vi ikke vet, finne ut hvor vi kan få ny informasjon, diskutere kildens troverdighet og slik nyansere et ensidig positivt eller negativt inntrykk.
Ta bilde eller annen form for back-up av tavla til neste time hvis ønskelig.
Andre økt - den andre siden av historien
- 1
Repeter hovedpoengene fra forrige undervisningsøkt.
Finn frem back-upen av tavla slik den var da forrige økt ble avsluttet. Bli enige om hva media sier om temaet – er det mest negativ omtale eller positiv omtale, og hva sier ikke media noe om i det hele tatt? Gjennomgå så hvordan man skriver kildehenvisninger i en tekst, samt litteraturliste.
- 2
Elevene skriver den andre siden av historien
Elevene kan nå jobbe i grupper, i par eller individuelt: Be elevene skrive en tekst der de undersøker nærmere et tema tilknyttet det utvalgte ordet, og som ikke er blitt tatt opp av media. Overskriften kan f.eks. være «Iran – den andre siden av historien». De må gjøre research på nett eller andre informasjonskanaler. Be elevene ta i bruk minst to kilder, og skal ha kildehenvisninger og litteraturliste. De skal skrive en tekst med minst tre avsnitt, sett ellers de kriteriene for arbeidet som passer for din gruppe.
Avsluttende refleksjoner
Øvelsen avsluttes med å undersøke hva elevene har fått ut av arbeidet med å finne den andre siden av historien. Dette bør gjøres i form av samtaler i plenum, men refleksjonene kan også skriftliggjøres i form av digitale oppslagstavler, exit-lapper eller loggskriving.
Eksempel på spørsmål:
- Hva visste jeg om gruppa/stedet fra før?
- Hvordan fremstilte media gruppa/stedet? Positivt, negativt, nøytralt?
- Hvordan fremstilte oppslagsverkene gruppa/stedet? Positivt, negativt, nøytralt?
- Hva lærte jeg om gruppa/stedet av å skrive den andre siden av historien?
- Hva kan være grunner til at gruppa/stedet fremstilles ulikt i ulike medier/kilder?
- Hva har jeg lært om ulike mediers og kilders troverdighet?
