Hopp til hovedinnhold
UndervisningsressurserUndervisningsopplegg
Virtual Reality som didaktisk metode i rasismeundervisning
Undervisningsøkt

Virtual Reality som didaktisk metode i rasismeundervisning

Om økten

Mål

  • Å få innblikk i hvordan og på hvilke måter rasisme manifesterer seg i det norske samfunnet i dag, og på hvilke måter rasisme er relevant for lærere i skolen.
  • Å få noen verktøy for å adressere rasisme i og utenfor klasserommet.
  • Å få erfaringer med VR-didaktikk og hvordan de kan bruke VR i undervisningssammenheng.

Gjennom å problematisere og analysere begrepene oss og de andre vil lærerstudentene kunne få økt forståelse for:

• Begrepene rasisme og fordommer

• Kunne skille mellom klassisk rasisme og nyrasisme, hverdagsrasisme, individuell rasisme og strukturell rasisme.

• Kunne identifisere relevansen av de ulike forståelsene av rasisme for sitt arbeid som fremtidige lærere

• Å problematisere kategoriseringene «oss» og «de andre» som inngangsport til å forstå rasisme i det moderne samfunnet og hvordan rasisme kan manifestere seg også i klasserommet. Gjennom arbeid med Virtual Reality vil lærerstudentene kunne få innsikt i • Virtual Reality som didaktisk metode

• Få erfaring med perspektivtaking innen tematikken rasisme

Vær obs på at gjennomføringen av VR-økten krever en del koordinering fra lærers side.

Utarbeidet av: Reidun Faye

Gjennomført ved: Høgskulen på Vestlandet, Institutt for Pedagogikk, Religion og Samfunnsfag, GLU 5-10, GLU 1-7 og BLU.

Forberedelse

Tips til gjennomføring

VR-didaktikk
Dersom du ønsker at studentene skal introduseres til bruk av VR i klasserommet slik at de selv kan prøve dette med sine (fremtidige) elever, er det er fordel at de selv pakker ut VR-brillen og setter den sammen, slik at de ser hvordan det gjøres, og ikke minst at de ser hvor lang tid dette tar når 30 stykker skal i gang med dette. Pass derfor på å beregne litt ekstra tid til dette. Sett deg inn i hvordan brillene fungerer på forhånd, slik at du kan gi en rask introduksjon, da unngår du mange spørsmål. Ta en runde og sjekk at alle har fått til å laste ned Youtube-appen, se filmen, har lyd, har satt sammen brillene riktig osv.

Mulige variasjoner

Opplegget egner seg godt til å deles opp over flere dager, ved for eksempel å ha en lengre økt som problematiserer begrepet rasisme og fordommer på dag en, og arbeid med Virtual Reality på dag to. Opplegget vil fungere særskilt godt om temaene som tas opp i økten også berøres i andre fag i løpet av semesteret/skoleåret.

Gjennomføring

  • 1

    Introduksjonforelesning

    Introduksjonforelesning til temaet rasisme og fordommer (60 minutter). Tema som bør problematiseres og defineres (gjerne sammen med studentene) i forelesningen er:

    • Historiske forståelser av «rase» og «rasisme»
    • Klassisk rasisme og nyrasisme
    • Forskjeller på individuell og strukturell rasisme
    • Forskjeller på fordommer og rasisme
    • Hvordan etableres fordommer? Hvordan etableres kategoriene «oss» og «de andre»?
  • 2

    VR-didaktikk: Vise 360-filmen «Is Australia Racist?»

    1. Del ut en 3D-brille til hver student.
    2. Studentene finner frem telefonen sin og sjekker at de er tilkoblet internett. Slå av alle varsler slik at det ikke kommer forstyrrelser i form av meldinger etc. underveis. Slå på høyeste oppløsning for filmvisning for å få best visuelt resultat på filmen. Koble på headset.
    3. Alle studentene laster ned Youtube-appen på telefonen sin, om de ikke allerede har den. Søk opp filmen «Is Australia Racist?» ved å skrive i søkefeltet i Youtube. Trykk på det lille brille-symbolet nederst til høyre for å kunne se i VR. Hvis dere ikke trykker på brille-symbolet vises filmen som 2D, og det vil ikke fungere med brillene.
    4. Studentene bør stå oppreist mens de ser på filmen, for å kunne se i alle retninger. I 360-film kan man se 360 grader rundt seg, inkludert over og under seg, og man må derfor bevege seg for å kunne se alt. Filmen varer i totalt 8 minutter. I filmen skal man innta perspektivet til først en passasjer på en buss som er vitne til en rasistisk hendelse. I andre halvdel spilles den samme episoden på nytt og man skal nå innta perspektivet til personen som ble utsatt for rasisme.
  • 3

    Diskusjon i grupper (1)

    1. Sett sammen grupper på 2-3 personer når alle har fått sett filmen, og summet seg litt.
    2. Tema for diskusjonene:
      • Hva handlet filmen om?
      • Hvilke typer rasisme tok filmen opp? Referer tilbake til temaene introduksjonsforelesningen.
      • Hvordan fungerte gruppedynamikken i filmen? Hvordan påvirker gruppedynamikk viljen til å gripe inn og avverge en rasistisk hendelse?
      • Hvilke representasjoner av «oss» og «de andre» viser filmen? Hvem er «oss» og hvem er «de andre», og endres disse underveis i filmen?
      • Diskuter i plenum.
  • 4

    Diskusjon i grupper (2)

    Diskusjon i grupper (2)

    1. Bruk de samme gruppene som sist
    2. I filmen skal man innta perspektivet til både en som er tilskuer til rasisme og en som har opplevd rasisme, og filmens mål er å vise hvordan rasisme oppleves. Dette bruker du som utgangspunkt for diskusjon i gruppene om måten filmen bruker perspektivtaking kan problematiseres. Bruk kategoriene «oss» og «de andre» som inngang til denne diskusjonen.
    3. I denne delen av økten er det ønskelig at diskusjonen skal kunne gjøre studentene bevisst på om de selv inngår i prosesser som er andregjørende. Dette må knyttes til deres rolle som fremtidige lærere. Hvordan kan vi skape en god dialog om rasisme basert på at vi har ulike opplevelser av rasisme, de vi ikke andregjør eller reduserer noen til «ofre» som ikke har egen stemme?
    4. Spørsmål til diskusjon:
      • Er det problematisk at en hvit person skal lære om hva rasisme «er» ved å se en Virtual Reality film? Hvorfor/hvorfor ikke? Risikerer vi at vi på filmen reproduserer en oppfatning av «ofre» for rasisme som «den andre», ved å knytte deres (minoritetenes) opplevelse til noe «vi» (majoriteten) skal se på? Hvordan vil filmen, samt diskusjonen etter å ha sett filmen, oppleves for en som selv har opplevd rasisme? Kan de føle seg andregjort? Hvorfor/hvorfor ikke?
      • Hvordan er disse representasjonene av «oss» og «de andre» relevante for norske klasserom? Kan man se for seg at minoritetselever kan føle seg andregjort i klasserommet? Hvilke situasjoner kan det være? Kom med eksempler. Hvordan kan vi unngå å produsere representasjoner av «de andre» i våre klasserom?
  • 5

    Diskuter i plenum – trekk sammen trådene – avslutt.

    Refleksjonsspørsmål til lærerstudenter om hvordan øvelsen evt. kan brukes i skolen:

    Undervisningsopplegget vektlegger at studentene skal kunne identifisere hvordan kategorier av oss og de andre etableres, reproduseres og utfordres, slik at de kan identifisere dette også i sine fremtidige skoleklasser. Dette er en måte å utføre normkritisk pedagogikk i praksis på.

    Spørsmål: Synes du at denne øvelsen hjalp deg til å identifisere hvordan kategorier etableres, reproduseres og utfordres?