Selvrefleksjon rundt det ubevisste

Lærere er godt trenet i å fokusere på enkelteleven framfor elevens gruppetilhørighet. Vi er opptatt av å møte den enkeltes behov og ønsker, og ikke skjære alle over en kam. Generaliseringer gjør vi like fullt, og ganske sikkert har de fleste opplevd situasjoner der vi blir overrasket over hvordan individet framstår i kontrast til forventningene vi har basert på generaliseringer.

Ubalansen i makt gjør at det er særlig viktig at lærerne reflekterer over sine forestillinger om elevene, og hvorvidt disse forestillingene kan hindre forståelse for elevenes situasjon og bidra til at læreren ikke gjør sitt beste for å trekke eleven med.

Selvrefleksjon over egne holdninger og behandling av elever kan redusere implisitt diskriminering.

Alle i et samfunn kan ha fordommer av ulike slag. Men fordommer som støttes av makt, er langt mer virkningsfulle enn fordommer som deles av en svak og liten gruppe i samfunnet. Det er når makt kommer inn i bildet, at fordommer kan få konsekvenser for hele samfunnsordenen, at fordommene kan bidra til legitimering av diskriminering. For å forstå diskriminering i samfunnet er det derfor mange som mener at perspektivet må utvides, fra fordommer til begreper som privilegier eller rasisme. Det er en stor diskusjon hvordan begrepet rasisme skal defineres. Én definisjon tar nettopp utgangspunkt i rasisme som samfunnsorden der noen fordommer gjennom makt gir en diskriminerende samfunnsstruktur: altså strukturell rasisme.

Med vissheten om at fordommer kan tildekke sammenhenger, er det viktig å være villig til å gå i seg selv og reflektere over egne forestillinger.