Om utviklingsaktiviteten
Mål
- Studentene/lærerne skal utvikle forståelse for konsekvenser som kan følge av lærerens forhåndsantakelser om minoritetselever. De skal reflektere rundt forskjellige forståelser av rasisme og utvikle profesjonsetisk og normkritisk bevissthet knyttet til hverdagsrasisme.
I den norske offentligheten foregår det en engasjert og opphetet debatt om rasisme, som også berører skolen.
Denne undervisningsøkten handler om lærernes profesjonskompetanse i møte med en mangfoldig elevgruppe.
Kan gjennomføres som nettbasert undervisningsopplegg
Gjennomføring
Innledning
Les teksten og se på kildene som er lagt inn i teksten:
I media og gjennom forskning kommer flere og flere minoritetsstemmer som gir uttrykk for erfaringer med rasisme i skolen , til orde. Andre påstår at rasismeanklager blir slengt ut for lett, og at minoritetselever «misbruker» rasismeanklager, f.eks. mot lærere som setter grenser.
(Denne episoden av Chattes, der ungdommer med forskjellig bakgrunn diskuterer opplevd rasisme, bruk av rasismeanklager og språkbruk, gir et godt innblikk i disse debattene.)
Rasisme kan ta mange former (les Rasisme) , men innebærer alltid et tankesett som plasserer mennesker i en underordnet posisjon på grunn av hudfarge, etnisk eller kulturell bakgrunn. Rasisme kommer også til uttrykk gjennom bevisste handlinger og ytringer.
Her er et eksempel der en mor, Kadra Yusuf, beskriver hvordan hennes datter blir møtt med (ofte lave) forventninger blant lærere: "nei skal vi bare anta dere" (dagsavisen, 2020)
Refleksjonsoppgave
Med utgangspunkt i artikkelen til Kadra Yusuf, noter ned noen refleksjoner rundt følgende spørsmål:
- Hvordan kan slike lave forventninger påvirke elever med (antatt) minoritetsbakgrunn?
- Kan lærernes forventninger beskrives som rasistiske? Prøv å finne argumenter for og imot.
- Hvilken type profesjonsetisk kompetanse trenger lærere for å møte elevene som individer og ikke med utgangspunkt i deres (antatte) gruppetilhørighet?
Bruk perspektiver fra Røthing (2014) og diagrammet med nivåene for profesjonsetikk i besvarelsen.
Videre arbeid
Relevant litteratur:
Røthing, Å. (2014). Kap. 4: «Er de sinte eller vil de høre på det jeg har å si?»: Utsatthet, majoritetsprivilegier og etiske utfordringer i klasserommet. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (Red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikluasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 70-88). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN/ISSN: 9788202457389
Annen relevant litteratur:
Noddings, N. (1999). Care, justice and equity. I M. S. Katz, N. Noddings & K. A. Strike (Red.), Justice and caring: The search for common ground in education (s. 7-20).
Sævi, T. (2013). Ingen pedagogikk uten en «tom» relasjon ; et fenomenologisk-eksistensielt bidrag. Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 236-247.
Utdanningsforbundet (2012) Lærerprofesjonens etiske plattform (https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/materiell-og-brosjyrer/brosjyrer/larerprofesjonens-etiske-plattform-pa-1-2-3/)
